6.09.2021
Få saker har splittet kongsbergpolitikken mer enn etableringen av KKP. Det var sterke politiske krefter som presset på for å etablere, og ditto sterke krefter som øvet trykk for at kommunen skulle selge seg ut.
KKP Eiendom AS, som nå er solgt til Pareto Securities AS, ble etablert av Kongsberg kommunen og Bolten Eiendom AS i januar 2013.
De ble enige om at kommunen skulle eie 40 prosent og Bolten 60. Det stormet rundt opprettelsen, ettersom selskapet skulle bygge det mye omstridte bygget KKP (Kongsberg kunnskaps og kulturpark) i Hasbergtjerndalen på Vestsiden i Kongsberg.
Bakgrunnen for stormen, begynte lenger tilbake i tid. Det startet med et ønske i den daværende høyskoleledelsen, og å gjøre Kongsberg til en studentby med et Campus sentralt plassert i sentrum. Bakgrunnen var å utvikle byen, og styrke profilen som utdanningssted – med sikte på at høyskolen en gang skulle få universitetstatus.
Først ble Campus Lågen lansert som en mulighet, i området Flåtaløkka på Nymoen. Og dermed begynte hurlumheien.
Siden ble ideen utvidet og flyttet over elva, til manges store ergrelse. Andre har jobbet beinhardt for å få til prosjektet med mål om å revitalisere livet på Vestsiden i sentrum av byen.
Kongsberg kommune er helt ute på eiersiden, men er fortsatt en betydelig leietaker i Krona-bygget som er KKPEs hovedgeskjeft. Blant annet leier kommunen undervisningslokaler til norskopplæringen, Kino, og lokaler til deler av kommunens ledelse. Andre store leietakere er Viken fylkeskommune og Staten gjennom Universitetet i Sørøst-Norge.
Verdier: Kongsberg solgte sine 40 prosent for 95,5 millioner kroner. Hva kjøperen solgte videre for, er hemmelig enn så lenge. Foto: Lars Bryne
Høyskolemiljøet ved daværende HiBu lanserte ideen om å gjøre Kongsberg til universitetsby. Målet var å flytte Høyskolen fra Raumyr, inn i nye lokaler i Kongsberg sentrum. Det som begynte som en idé om høyskolesenteret «Campus Lågen» som dukket opp som begrep i avisspaltene i Lp i 2007.
Utredning av Campus Lågen startes. Kongsbergpolitikken deles i to nesten like store fraksjoner, de som er for og i mot flytting av høyskolen fra Raumyr.
En aksjonsgruppe under navnet Folkeaksjonen mot Campus Lågen samlet seg og samlet 7.200 underskrifter fra folk som mente at høyskolen ikke måtte flyttes til sentrum. En forstudie som omhandlet et kulturhus i Kongsberg ble lansert.
Forstudien om kultur og kunnskapspark ble iverksatt. Høgskolen, ved rektor Kristin Ørmen Johnsen, hadde en pådriverrolle. Tankene om å etablere en løsning for å samle kino, kulturarena, høyskole, teknologimiljø og andre utdanningsmiljøer tok form. Begrepet KKP blir født.
Kongsberg kommune, Buskerud fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud undertegnet en intensjonsavtale om å utrede noe mer konkret rundt en kunnskaps- og kulturpark i sentrum av byen. Formannskapet i kommunen vedtok å gi én million kroner til utredningsarbeidet. Det politiske flertallet var knapt. Noen partier markerer klar avstand. Andre som for eksempel Ap, vil se på mulighetene. Ideen om å samle skole, bibliotek og kino på Vestsiden tar form. Partiet Høyre avventer lenge med å uttale seg og sitter således med jokeren som kan velte hele ideen. Men Høyre revner i et dramatisk årsmøte på høsten. Mange melder seg ut. Styret i HiBu sier samtidig ja til å flytte inn i KKP, dersom det blir en realitet. Riksantikvaren varsler at de vil følge nøye med et eventuelt nybygg i den gamle bydelen i Kongsberg.
Det politiske klimaet i Kongsberg forsures i takt med fremskrittene med KKP-prosjektet. Utbryterne fra Høyre danner Kongsberglista og er et parti som i starten kun tar for seg KKP-saken og forsøker sammen med Sp, Venstre, Frp og KrF, å plukke fra hverandre kommunens samarbeid med Bolten Eiendom. De mener det har pågått uetiske aktiviteter og kontrollutvalget i kommunen gransket saken, de finner kritikkverdige forhold, men disse vurderes ikke som graverende. Geir Øystein Andersen tilsettes som eiendomsdirektør i kommunen og får straks KKP-saken i fanget. Kommunen forbereder saken, tegner avtale med Bolten-Eiendom med Kristin Woje Ellingsen og Erik Løfsnes i spissen. Begge med erfaringer fra store prosjekter fra før, men langt fra alle politikere i Kongsberg er imponert over avtalen som er gjort, med hvem den er gjort og ikke minst risikoen kommunen løper. Det var mange medieoppslag og leserbrev med påstander om urent spill. En designkonkurranse utlyses og prosjektet settes i gang. Riksantikvaren har mange innvendinger og varsler at de vil begrense planene. Etter flere runder kommer de fram til en enighet med Kongsberg kommune. Prospektet «Silver factory» som er vinner av arkitektkonkurransen blir valgt og er, med noen modifikasjoner, det bygget som står der i dag.
Til tross for motgangen blir prosjektet iverksatt. KKP Eiendom opprettes. Kongsberg kommune skal eie 40 prosent. Bolten eiendom, 60 prosent. Det lages et omfattende avtaleverk om aksjer og ikke minst vedtekter om samarbeid. I oktober 2013 blir første spatak tatt av styreleder i KKP-Eiendom Jan Erik Korssjøen. Noen dager etterpå kom maskiner og anleggsarbeidere.
En ren anleggsperiode for KKP. Politisk henger mye gammelt nag igjen i kommune- styresammenheng. Prosjektet skrider fram og inntrykket av bygget tar form fra utsiden.
De første glimt fra innsiden vises fram. Prosjektet er i rute og det opplyses at alt skal stå klart til skolestart 2015. Det gjorde det med et skrik. Først åpnet kinoen, så kom skolefasilitetene. Kulturlokalene og kommunestyresal kommer noe senere. I 2015 var det også lokalvalg. Kongsberglista, som var tuftet på motstanden mot KKP-prosjektet kom i posisjon. Det gjorde samarbeidsklimaet mellom eierne av KKP Eiendom forholdsvis surt. Videre utvikling til å omfatte flere prosjekter strandet.
ARGUMENTERTE: Eriks Løfsnes ba i 2016 kommunepolitikerne sette seg inn i hva de sier nei til, om de ikke ønsker Bolten Eiendom med på laget i videre utvikling av Kongsberg og Lågalandet gjennom partnerskapet i KKP Eiendom. Han poengterte at samarbeidsavtalen som ligger til grunn for KKP Eiendom er tuftet på dialog og langsiktighet. Foto: Lars Bryne
Kommunestyret får en sak om ekstraordinær generalforsamling i KKP Eiendom. Grunnen er at kommunens to styrerepresentanter ikke vil være med mer. Se sak 15/16 i kommunestyret her for dokumenter i saken. Samarbeidet mellom kommunen, spesielt den politiske ledelsen og Bolten Eiendom, ved Erik Løfsnes, ble dårligere. Også direktøren løftet bladet fra munnen og ba politikerne om å slutte med ryktespredning.
Debatt i formannskapet bak lukkede dører konkluderer med at politikerne ønsker å selge kommunens andeler i KKP Eiendom. Dette bekreftes av kommunestyret. I desember 2017 kom det et bud fra medeier Bolten Eiendom, men dette ble avvist og kalt et skambud. «Formannskapet takker for tilbudet, men finner det uinteressant å gå videre med det dersom ikke et tilbud av en helt annen størrelsesorden mottas», het det noe mer diplomatisk i protokollen.
Det var stille omkring eventuelt salg. Og et sjeldent stille år hva angår dialogen mellom eierne av KKP Eiendom. Det kan nevnes at leserbrevspaltistene likevel holdt koken, og det var spesielt dem som er kritiske til det meste med KKP-forkortelsen er tilknyttet. Det må nevnes at de samme stemmene ofte drar inn KKP uansett hva som blir debattert.
Nytt bud kom på bordet fra NAF-gårdene AS. Kommunestyret sa ja til salg av de nevnte 40 prosent den 4. september 2019. NAF Gårdene AS kjøpte Kongsberg kommunes andel for 95,5 millioner kroner. Det hører med at kommunens medeierpartner Bolten eiendom er 100 prosent eid av NGE Holding AS – som i sin tur er heleid av NAF Gårdene AS.
Kommune får 95,5 millioner inn på bok. Kommunestyret vedtar å bruke brorparten av summen på nedbetaling av gjeld.
Krona Eiendom AS, ble etablert i mars. Et selskap med Oslo-adresse, som er etablert og forvaltet av Pareto Securities AS – som har sine røtter i Sverige. 16. mars inngikk de avtale med NAF-gårdene AS om kjøp av 100 prosent av aksjene i KKP Eiendom AS (KKPE). Prisen er holdt konfidensiell av partene.
Mer om Krona på https://krona.no/
